Vi introduserer ALZHEIMEREBOOK

Nestekjærlighet er bare et klikk unna

Om oss

De første trinnene på vår reise

Alzheimerebook-bloggen ble født 13. oktober 2013 som en nyhetskurator, med mål om å fremme bevisstheten om Alzheimers sykdom (AD) gjennom god informasjon. Og dessuten holde arrangementer, som: Motorcycle of Memory, med sine riddere av Alzheimers på en vakker motorsykkeltur, som en måte å bekjempe frykt og stigma rundt mennesker som lever med Alzheimers sykdom og andre demenssykdommer.

Vår prestasjon er preget av tilstedeværelsen av frivillige , og hadde stor nasjonal ettervirkning i 2019, med kampanjen Embrace Very Tight , som kulminerte i en historisk milepæl med opprettelsen av et minnesmerke av Correios do Brasil .

Også i 2019 ble den kjære Alzheimerebook-frivilligen: ZICO, invitert til å representere Brasil som Alzheimers ambassadør . Rollen som ambassadør koblet Brasil til den globale bevegelsen hvis ambassadører er dronning Sofia fra Spania og dronning Silvia fra Sverige. ZICO ble med i Alzheimers-kampanjen i 2016.

ZICO - Embaixador do Alzheimer no Brasil

Alzheimerebook combatendo estigmas

Del Alzheimerebook

Alzheimerebook er også sosial inkludering

Del Alzheimerebook på sosiale medier

Det er en god måte å bekjempe frykt og stigma rundt mennesker som lever med Alzheimers og andre demenssykdommer.

Alzheimer bok

Inviter vennene dine til å oppdage Alzheimerebook

å leve er å leve

Alzheimer bok

vanlige spørsmål

Hva er det omtrentlige antallet personer med Alzheimers sykdom i Brasil?

A Doença de Alzheimer é uma condição médica de evolução lenta e progressiva que compromete o funcionamento do cérebro, afetando principalmente a memória, o raciocínio, a linguagem, o comportamento e, em fases avançadas, a autonomia nas atividades do dia a dia. Ela se insere dentro de um grupo de condições conhecido como doenças neurodegenerativas.

O que é uma doença neurodegenerativa?

O termo neurodegenerativa é usado para descrever doenças que envolvem a degeneração gradual e irreversível de células do sistema nervoso, especialmente os neurônios, que são as células responsáveis pela transmissão de informações no cérebro. Isso significa que, ao longo do tempo, essas células perdem sua função e morrem, sem serem substituídas.

No caso do Alzheimer, essa perda neuronal está associada ao acúmulo anormal de duas proteínas: a beta-amiloide, que forma placas fora dos neurônios, e a tau, que se acumula dentro deles formando emaranhados. Esse processo interfere na comunicação entre as células cerebrais e leva à destruição progressiva das redes neurais.

Origem e descoberta da doença

A Doença de Alzheimer foi descrita pela primeira vez em 1906 pelo psiquiatra e neurologista alemão Alois Alzheimer. Ele apresentou o caso de Auguste Deter, uma mulher de 51 anos que apresentava perda severa de memória, desorientação e alterações comportamentais. Após a morte da paciente, Alzheimer examinou seu cérebro e identificou alterações patológicas hoje consideradas típicas da doença: placas senis (beta-amiloide) e emaranhados neurofibrilares (proteína tau).

A partir dessa descrição, a condição passou a ser reconhecida como uma forma específica de demência, especialmente à medida que estudos posteriores demonstraram que as mesmas alterações estavam presentes em outros casos com sintomas semelhantes.

Classificação da doença: CID e DSM

CID-11

(Classificação Internacional de Doenças, 11ª edição – OMS)

Na CID-11, a Doença de Alzheimer está classificada sob o código 8A20, dentro do grupo das doenças neurocognitivas degenerativas. A descrição destaca seu caráter progressivo e irreversível, sendo dividida em subtipos como:

8A20.0 – Alzheimer de início precoce (antes dos 65 anos);
8A20.1 – Alzheimer de início tardio (após os 65 anos);
8A20.2 – Alzheimer atípico ou misto (quando associada a outras causas).

DSM-5 (Manual Diagnóstico e Estatístico de Transtornos Mentais – APA)

No DSM-5, a Doença de Alzheimer é classificada como um tipo de Transtorno Neurocognitivo Maior ou Leve devido à Doença de Alzheimer, dependendo do grau de comprometimento. O diagnóstico requer:

Declínio cognitivo progressivo;
Evidência de histórico clínico ou biomarcadores;
Ausência de outra causa que explique os sintomas;
Comprometimento de pelo menos uma função cognitiva (memória, linguagem, atenção, orientação, julgamento, entre outras).

Linha do tempo em resumo

1906 — Primeira descrição da doença
Alois Alzheimer descreve o caso de Auguste Deter, paciente com perda de memória e alterações comportamentais.
Após sua morte, observa placas senis e emaranhados neurofibrilares no cérebro.
1984 — Descoberta da proteína beta-amiloide
Identificação da beta-amiloide como componente central das placas senis.
Marco para o entendimento molecular da doença.
1986 — Papel da proteína tau no Alzheimer
Embora a proteína tau tenha sido identificada anteriormente, foi em 1986 que pesquisadores descobriram que a tau hiperfosforilada é o principal componente dos emaranhados neurofibrilares característicos da doença de Alzheimer.
1990 — Avanço no diagnóstico clínico
Critérios do NINCDS-ADRDA (EUA) estabelecem diretrizes diagnósticas mais padronizadas para Alzheimer.
1993 — ApoE4 associado ao risco genético
Alelo ApoE4 identificado como fator de risco genético para Alzheimer esporádico.
1997 — Primeiras mutações genéticas identificadas
Mutações nos genes APP, PSEN1 e PSEN2 associadas ao Alzheimer de início precoce familiar.
Desde os anos 1990 — Primeiros medicamentos sintomáticos
Início da prescrição de medicamentos como donepezila, rivastigmina, galantamina e memantina.
Atuam sobre neurotransmissores, sem modificar o curso da doença.
2010 — Novo modelo: fase pré-clínica
Proposta de novo modelo da doença, com longa fase silenciosa antes dos sintomas.
Mudança no foco para identificação precoce.
2011 — Critérios do NIA-AA
National Institute on Aging e Alzheimer’s Association propõem novos critérios com três estágios: pré-clínico, comprometimento cognitivo leve e demência.
2013 — Projeto MAPT (França) e FINGER (Finlândia)
MAPT Estudos testam intervenção multidomínio (nutrição, exercício, cognição, vascular).
FINGER mostra que estilo de vida saudável reduz risco cognitivo.
2015 — Colaboração internacional reforça papel do estilo de vida
Pesquisadores brasileiros passam a integrar estudos sobre o impacto de exercício físico, nutrição, cognição e controle vascular na prevenção da demência.
Esse movimento se conecta aos grandes projetos como o FINGER (Finlândia) e inspira outras iniciativas, como o Projeto MAPT e parcerias no Brasil.
2018 — FDA reconhece biomarcadores como critério de pesquisa
Biomarcadores como beta-amiloide e tau passam a ser considerados no diagnóstico por imagem ou líquor.
2019 — Descoberta dos efeitos da irisina
Estudos conduzidos pelos professores Fernanda G. De Felice e Sérgio T. Ferreira, da UFRJ, publicados em 2019, demonstraram que a irisina, hormônio induzido por exercícios físicos, tem efeito neuroprotetor em modelos experimentais de Alzheimer.
A pesquisa revelou que a irisina estimula a formação de novas sinapses e protege contra déficits de memória em camundongos com alterações cerebrais típicas da doença.
2020 — Exames de sangue promissores
Biomarcadores no sangue (como p-tau217, p-tau181, GFAP) passam a mostrar boa correlação com alterações no cérebro.
Menos invasivos e com potencial de uso em larga escala.
2021 — Aducanumabe aprovado pelo FDA
Primeira droga aprovada visando remover beta-amiloide. • Eficácia questionada. Aprovação gerou controvérsia.
2022 — Estudo Clarity AD (lecanemabe)
Demonstra redução modesta na progressão clínica do Alzheimer precoce.
Base para pedido de aprovação completa ao FDA.
2023 — Aprovação clínica plena do Lecanemabe
Após aprovação acelerada em janeiro, o FDA confirma em julho a aprovação tradicional com base em resultados clínicos positivos.
Estudos mostraram redução moderada no declínio cognitivo em pessoas com Alzheimer em fase inicial.
PrecivityAD2™: invenção e chegada ao Brasil
Aprovado nos Estados Unidos, o exame de sangue PrecivityAD2™ combina biomarcadores plasmáticos para estimar a probabilidade de presença de Alzheimer com alta acurácia, representando um avanço promissor no diagnóstico não invasivo da doença. A tecnologia passou a ser oferecida no Brasil em setembro, pelo Grupo Fleury.
2024 — Donanemabe mostra resultados positivos
Estudo TRAILBLAZER-ALZ 2 revela que a droga reduz o declínio cognitivo em grupos com níveis intermediários de tau.
Solicitação de aprovação regulatória em andamento.
2025 — Avanços em prevenção e rastreio
Novos estudos reforçam importância da intervenção precoce, com base em riscos modificáveis.
Modelos de predição mais precisos com uso de inteligência artificial e exames não invasivos.

Avanços atuais e perspectivas

Atualmente, não há cura definitiva para a Doença de Alzheimer. Os tratamentos disponíveis buscam controlar os sintomas e retardar a progressão da doença.

Entre os avanços recentes:

O lecanemabe e o donanemabe são medicamentos que atuam diretamente na remoção das placas de beta-amiloide no cérebro. Já aprovados em alguns países, ainda estão sob avaliação em outros.
Exames de sangue com biomarcadores específicos, como o p-tau 217, têm demonstrado eficácia na detecção precoce da doença, mesmo antes dos primeiros sintomas se manifestarem.
Pesquisas investigam também o papel da inflamação cerebral, da microbiota intestinal, do estresse oxidativo e dos fatores de risco cardiovasculares na origem e progressão da doença.

Além disso, há uma ênfase crescente na prevenção, com estudos mostrando que mudanças no estilo de vida — como manter a atividade física regular, controlar pressão e diabetes, adotar dieta equilibrada e preservar conexões sociais — podem reduzir significativamente o risco de desenvolver Alzheimer.

A Doença de Alzheimer, como doença neurodegenerativa, representa um dos maiores desafios científicos e sociais da atualidade. O caminho até a cura completa ainda está em construção, mas os avanços em diagnóstico precoce, conhecimento dos mecanismos envolvidos e desenvolvimento de novas terapias mostram que a ciência tem avançado de forma consistente.

Cada novo passo na compreensão dessa doença nos aproxima de formas mais eficazes de tratamento, de prevenção e, futuramente, de cura. Enquanto isso, o investimento em informação, pesquisa e acolhimento às famílias afetadas permanece fundamental.

Qual o número aproximado de pessoas com a Doença de Alzheimer no Brasil?

I Brasil er det omtrent mellom 1,2 og 1,6 millioner mennesker med Alzheimers sykdom (AD). Antall personer med sykdommen kan variere, siden i gjennomsnitt (internasjonal parameter) bare 3 av 10 personer er diagnostisert med demens, og Alzheimers sykdom er den vanligste årsaken blant de ulike typene demens.

I følge anslag gjort av Alzheimerebook er estimatet omtrent 6 millioner mennesker med Alzheimers i de neste 40 årene, noe som vil tilsvare et tall i 2060 i Brasil, tilsvarende befolkningen i Rio de Janeiro i 2019.

Verdensantallet av mennesker som lever med demens overstiger 55 millioner mennesker (8,1 % av kvinner og 5,4 % av menn over 65 år). Det er anslått (WHO-kilde) at dette tallet vil øke til 78 millioner i 2030 og 139 millioner i 2050.

Noen statistikker peker på alder som den viktigste risikofaktoren for utvikling av AD

Sykdommen rammer 1 % av de eldre mellom 65 og 70 år, og forekomsten øker med alderen, og er 6 % ved 70, 30 % ved 80 år og mer enn 60 % etter 90 år. Det vil si at etter fylte 70 år dobles risikoen for å utvikle sykdommen praktisk talt i intervallet 5 til 10 år.

Ved å knytte data om lang levetid mellom menn og kvinner, fordi de levde lenger enn menn, ser det ut til at kvinner har økt risiko for utvikling av sykdommen, siden høy alder er den viktigste risikofaktoren for utvikling av AD.

Andre faktorer betraktes også som risiko, for eksempel: røyking, diabetes, fedme, hypertensjon, stillesittende livsstil, som er relatert til hver persons livsstil og vaner. Noe som betyr at vi kan endre atferden vår for å få en bedre livskvalitet.

Muligheten for en livsstil med mer kvalitet og sunne vaner, assosiert med hyppig og variert kognitiv stimulering gjennom hele livet, ser ut til å forsinke utbruddet av sykdommen.

For å lære mer om sykdommen, mulige årsaker og risikofaktorer, symptomer, behandlinger, diagnose og forebygging, samt tilgang til medisiner,_cc781905-5cde-3194-bb3b-1536bad5c , i Brasil, den spesifikke siden til helsedepartementet .

Det er ingen spesifikk test for å diagnostisere Alzheimers sykdom eller de fleste andre former for demens. Leger bruker en rekke tester og vurderinger for å avgjøre om symptomene oppfyller visse kriterier og for å utelukke andre mulige årsaker til disse symptomene. Jo tidligere og mer nøyaktig denne vurderingen er, jo større er sjansene for å dra nytte av de tilgjengelige behandlingene. RÅDGØR LEGEN DIN!

Alzheimers sykdom: nye retningslinjer for diagnose

Medical Journal of Minas Gerais - ekstern lenke

Kilde: Institusjon: Det medisinske fakultet, UFMG Belo Horizonte, MG - Brasil

Hvordan søke hjelp?

Hvis du allerede lever eller lever med Alzheimers eller annen demens, er tipset som hjelper mye å finne en støttegruppe eller en Alzheimerforening i kommunen din eller til og med bli med i nettgrupper som du identifiserer deg med nyttige lenker

Et godt forslag er å se noen videoer om det:

Nyttige lenker - Fiocruz sine eksterne videoer "Ligado em Saúde"

Omsorgspersoner for eldre med Alzheimers

Alzheimers: endringer i kommunikasjon og atferd

Et annet hjelpeverktøy er denne flotte guiden:

Nyttige lenker - Novartis

Omsorgsveiledning

Kanskje du kan være interessert i å lære om et kurs:

Gratis kurs for eldreomsorg

Om undersøkelse og diagnose:

Så hva er Alzheimerboken for?

Alzheimerebook er et nettbasert verktøy for å utvide tiltak for å bekjempe frykt og stigma rundt mennesker som lever med AD og andre demenssykdommer. I denne forstand, å være et online møtepunkt for å samle mennesker, eksisterende grupper og likesinnede samfunn for å stimulere sosial (re)inkludering gjennom kjærlighet, medfølelse og universelt brorskap, av de som litt etter litt beveger seg bort fra det sosiale livet på grunn av sykdom.

Det er mange problemer som må møtes og Alzheimerebook har som mål å hjelpe gjennom bevissthet.

Et vanlig kjennetegn for familiemedlemmer (og) omsorgspersoner er å vise tegn på angst, irritasjon og depresjon som følge av sosial hjelpeløshet og følelsesmessig og økonomisk overbelastning. Frykten og stigmaet rundt AD og andre demenssykdommer gjør at folk føler seg skremt og trukket tilbake fra det sosiale livet. Dette forårsaker mye kval for de som har sykdommen og for deres omsorgspersoner.

Dette funnet motiverte utviklingen av Alzheimerebook-prosjektet.

Hva inneholder Alzheimerboken?

I mangel av en kur mot Alzheimers sykdom, forblir forebygging og tidlig diagnose den beste medisinen, og elsker den sterkeste allierte.

Alzheimerboken er plassert i sammenheng med "kjærlighet til neste". Og den inneholder informasjon om risikofaktorer, hvordan vi kan håndtere mennesker med Alzheimers, med respektfulle innlegg og på en leken måte om temaet for å introdusere besøkende til hovedtemaet: Å LEVE ER Å LEVE. Vi har også en blogg med utvalgte nyheter fra gode kilder. Vår aksjon samler og presenterer deltakelsen av frivillige, personligheter som gjenlyder bevissthetskampanjer på sine egne sosiale nettverk, spesielt under Verdens Alzheimers måned – september, spesielt den 21. – Verdensdagen for Alzheimers sykdom._cc781905- 5cde-3194-bb3b-15386bad_5c

Alzheimerebook inneholder kjærlighet til andre, er et verktøy for å øke bevisstheten blant befolkningen, og oppmuntre deres engasjement mot sosial isolasjon av de som lever med AD og andre demens. Spesielt omsorgspersoner og omsorgspersoner, familiemedlemmer eller ikke. Profesjonell eller uformell.

Enhver av oss kan møte Alzheimers en dag. Sammen er vi sterkere og vi kan leve sammen og leve bedre med hverandre.

VI INDIKERER IKKE NOEN MEDISERING ELLER BEHANDLING. FOR DETTE FORMÅLET, KONSULTER EN LEGE ELLER LEGE etter DIN Preferanse.

Besøk Alzheimerebook-sidene og bli med på dette møtepunktet for kjærlighet til andre.

"Vi er sammen - ZICO" - Alzheimerebook Volunteer